Håper ikke fisken biter på kroken nå!

Av og til tar vi oss en kveldstur ut for å fiske. Nå har vi satt ut båten vår og i går var det perfekt for en liten fisketur.

Når vi er på fisketur er det aldri et kjedelig øyeblikk. Forrige tur vi var på klarte jeg å kjøre hele fiskesnøret inn i motoren og lagde et leven uten like. Mannen ble ikke så imponert, han må som alltid ordne opp etter meg. Jeg ler meg ihjel og han kjefter mens han fikser mine udugeligheter.

En annen tur vi hadde sammen så skulle jeg imponere å vise hvor vanvittig flink jeg er til å kaste ut med stang. Jeg ba han legge fra seg alt han holdt på med kun for å se på meg. «Sjekk her bygutten, nå skal jeg vise deg hvordan det skal fiskes.» Jeg dro til og slengte kroken avgårde uten like, jeg traff selvfølgelig noe som overhode ikke var målet. Nemlig en stakkars måse! Se for deg et sirkus og bråk uten like. Nok en gang måtte mannen ordne opp i mitt selvskapte trøbbel. Det gikk veldig bra med måsen, med meg også (jeg ble ikke kastet overbord denne gangen heller) og mannen har det for så vidt fint enda. Ha ha

Stakkars mann som jeg mobber for å være bygutt også er jeg en diva uten like, det er så morro. Hysterisk morro.

Jeg elsker å fiske, det er så spennende! Jeg har bare et lite eller ganske stort problem: jeg håper ikke fisken biter på! Jeg hater nemlig skitt, gørr og grums. Fisken er så sleip og ekkel, jeg kan ikke fordra tanken en gang med å skulle ta i fisken. Derfor ser du meg aldri alene ute for å fiske, jeg må nemlig ha med meg en assistent også kalt bygutten ALA mannen min, jeg rører nemlig ikke fisk. Fisefin ja! Om vi har det gøy? Veldig!

Mannen spurte meg om jeg kunne hjelpe han med å rette opp kroken på kleppen (det helt ville redskapet man bruker for å få fisken ombord.) Yes såklart svarte jeg i god tro, før jeg tok tak i den ekle kroken som jeg plutselig kom på hadde vært inni fisken, full av gørr en gang (den var ren og pen nå.) uansett, jeg tok to fingre forsiktig borti kroken og prøvde såvidt å dytte kroken i riktig posisjon. Mannen innså fort at det var helt meningsløst å spørre meg om å ordne opp, der jeg satt med mine fine fransk-manikyr negler å såvidt berørte kroken. Her måtte mannen overta nok en gang!

Mannen sier at jeg hadde passet best inn på en prinsess yatch. Jeg tror kanskje han er inne på noe der, skal bare spare litt rommerusk noen år så blir det vel yatch.

Hilsen prippen diva fra landet, som helst skulle bodd i en storby.