Du er bare deprimert og lat

Hvis du er utmattet, sliten og energiløs har du garantert fått hørt det. Til og med etter jeg fikk ME diagnosen får jeg stadig høre dette, nå vil jeg oppklare litt.

Du sier: Det er ingen som synes det er gøy å rydde, brette klær eller lage middag hver dag.
Jeg: Du tar så feil, jeg ønsker så inderlig sterkt å kan holde orden på vaskerommet, ha kontroll på klærne til ungene og ikke minste lage middag hver eneste dag. Jeg elsker å lage mat. Jeg liker at det er orden rundt meg. Jeg synes ikke det er gøy at mannen skal vaske gulv, rydde og gjøre alt husholdsarbeid. Han tar vare på meg og to små gull. Han er tross alt i 100% jobb i tillegg.

Stadig vekk må jeg sette på bremsen. En brems jeg ikke har lyst til. Jeg er våken og mer en klar i hodet, jeg ønsker å løpe opp Båsmofjellet når jeg våkner om morgenen. Jeg har lyst til å prøve ut den nye oppskriften i kokeboken, jeg vil være med på foreldremøte i barnehagen. Jeg har så lyst til å levere og hente de små i barnehagen selv.
Jeg vil men jeg KAN ikke. Jeg klarer ikke en gang å stå opp, pusse tenner og lage frokost. Kroppen har ikke våknet, det kjennes ut som den har slått seg av.

Dette er fra mine dårlige dager, da ser det slik ut. Jeg må gi meg selv beskjed om at i dag skal det bare hviles, selv om jeg har tusen ting jeg vil gjøre er dette kroppens måte å si ifra på. Er man sliten og utmattet er det en ting å gjøre: Hvile!

Skal man få effekt av å hvile er det viktig og faktisk lære seg teknikker for å stresse ned. Jeg har alltid synes det var vanskelig å hvile på sofaen en hel dag, den dårlige samvittigheten for klesvasken og middagen preger humøret. Da hviler man ikke. I mange år har jeg hvilt på sofaen uten at det gir noe effekt.

Heldigvis har jeg den siste tiden lært meg å drite i alt som skulle vært gjort, eller ha dårlig samvittighet for at jeg er «lat» og ligger på sofaen en hel dag. Jeg er faktisk syk, alvorlig. Hvis jeg virkelig har tenkt å bli frisk er det på tide og godta at jeg har ME og lytte til kroppen. Nå skal det hviles og det skal jeg gjøre med god samvittighet!


Stakkars mannen min den dagen jeg blir meg selv igjen, helt frisk. Det har han nemlig enda ikke opplevd 😉 Jeg gleder meg! 🙂

Legg inn en kommentar